Orasnice (valnøttmarengs)

Jeg vil si at de er ganske populære blant menn, takket være den merkelige oppfatningen at de passer til en drink. Jeg skal ikke prøve å motbevise det, for det handler om smak, og enhver har rett til sin egen. De er lette å lage og består av bare tre råvarer. Noen bedre grunn til å lage dem trengte jeg ikke. Mengdene gir omtrent 50 orasnice, som stekes på en stor stekeplate (den som følger med ovnen) i to omganger. Eggehvitene kommer fra egg på 60 gram (størrelsen merket S). Vil du halvere oppskriften, kan du bruke to egg i klasse SS eller tre egg i klasse A.

Tid: 30 min
Porsjoner: 6
Vanskelighetsgrad: Lett
Kjøkken: Serbia

Av Bojan Nikolić · 9. august 2010

Ingredienser

5 eggehviter
1000 g sukker
500 g valnøtter finmalte
500 g valnøtter grovmalte
50 ml vann

Tilberedning

1

Før jeg går løs på framgangsmåten, vil jeg forklare noen grunnleggende forskjeller mellom denne oppskriften, og måten den lages på, og andre lignende.

Sukkermengden varierer fra oppskrift til oppskrift. Det er ikke så rart, for dette er en særegenhet ved orasnice, og det gjelder alle typer marengs. Eggehviter som tilberedes slik, trenger mye sukker, for det er den eneste måten de holder formen på uten å falle sammen. Marengsmasser er derfor alltid for søte, noe folk løser ved å redusere sukkeret (feil), tilsette litt sitronsaft (riktig) eller til og med litt salt (feil). Siden orasnice også inneholder en anselig mengde valnøtter, er massen egentlig ikke for søt: Den er AKKURAT PASSE søt, og jeg ville verken tilsatt sitron eller redusert sukkeret. Dessuten gjelder én regel i alle kakeoppskrifter: «like mye sukker som valnøtter i bunnen». Det er lov å avvike fra den, men dette forholdet regnes likevel som det beste.

I mange oppskrifter står det at eggehvitene, etter at de er godt blandet med sukkeret, skal kokes over damp i 50–60 minutter. Det er ikke dumt å koke hvitene over damp, for da binder de seg bedre til sukkeret og gir en fastere, mer kompakt masse, slik at det trengs færre valnøtter for å få den tykkelsen som skal til for å forme orasnice. Men siden jeg heller bruker 100 g valnøtter ekstra enn å stå ved komfyren og piske eggehviter over damp i en time, er rådet mitt enten å gjøre som meg, eller å bruke kompromisset som er beskrevet i framgangsmåten under. I stedet for å koke hvitene laget jeg en tykk sirup av halvparten av sukkeret og helte den kokende varm i hvitene mens jeg pisket hele tiden med mikser. Det er en uten sammenligning raskere og mer elegant løsning.

Mengden grovmalte valnøtter er nesten doblet, og du trenger ikke så mange for å rulle de rundt femti orasnicene. Men de er lettere å rulle når det er rikelig med valnøtter i formen, enn når det bare ligger litt i bunnen. Det blir valnøtter til overs, og det er helt greit: Du trenger dem til neste runde, og tro meg, du kommer snart til å lage dem igjen. Det er en regel uten unntak. Den som først har fått smaken på orasnice … :)

Noen kom på å unngå kokingen ved å ha et par spiseskjeer malte kjeks i eggehvitene. Det skal liksom tykne hvitene, så du sparer valnøtter. Ikke «spar» på den måten under noen omstendigheter, for malte kjeks får eggehviter til å falle sammen fem ganger lettere enn valnøtter. Malte kjeks elsker å ødelegge boblene i hvitene, og lar du en slik masse stå i bare 15 minutter, blir hvitene til vann. Dessuten er smaken på slike orasnice knapt godkjent, så jeg anbefaler på det varmeste at du ikke kaster bort tiden på dem.

I de fleste oppskrifter stekes orasnice i 50–60 minutter på 110 °C. Da tørker de så mye at de blir harde, og det liker jeg ikke. De foreslåtte 25 minuttene på 150 °C er resultatet av lang utprøving, og jeg mener at orasnice stekt slik rett og slett er perfekte: faste nok til at du uten problemer kan holde dem i hånden, og så myke at de bokstavelig talt smelter i munnen. Den mykheten holder de i 5–6 dager i en lukket plastboks. Blir orasnicene dine stående lenger enn det, synes jeg du bør spørre deg selv hvorfor DU i det hele tatt laget dem. I normale familier overlever orasnice aldri til neste morgen.

Synes du forslaget under er komplisert, er den beste erstatningen å piske hvitene med MELIS, tilsette valnøttene (100 g mer) og begynne å rulle. Det er en liten forskjell, men den merkes knapt. Men har du lyst til å gjøre det på min måte, kommer her endelig framgangsmåten.

eggehvite sukker valnøtter vann

Tilberedning

2

Ha halvparten av sukkeret i en kjele med 50 ml vann og sett den på høyeste varme. Sukkeret skal bli til en tykk sirup. På bildet ser du sukkeret når vannet nesten har fordampet, og det skummer mens det koker kraftig.

sukker vann
3

Mens sukkeret smelter, pisker du eggehvitene til stivt skum og tilsetter 500 g sukker, altså den andre halvdelen av mengden, og fortsetter å piske til sukkeret er oppløst. Hell den varme sukkersirupen i blandingen og pisk videre med mikser. Når hvitene er blandet, tilsetter du 500 g malte valnøtter og rører dem inn med en tresleiv. Når også valnøttene er blandet inn, har du en kompakt, myk masse.

eggehvite sukker valnøtter
4

Ha 500 g grovmalte valnøtter i en grunn form, og ha en kopp vann i nærheten til teskjeen du bruker til å ta ut kuler på størrelse med en valnøtt og slippe dem i formen med valnøtter. Dryss valnøtter over kulen ovenfra, så den ikke kleber til hånden når du ruller den.

valnøtter vann
5

Når du har rullet en fingertykk pølse, stikker du fingrene under den og løfter den opp av valnøttene. Flytt den over på en stekeplate kledd med bakepapir, legg den forsiktig ned på papiret og form den med fingrene til et lite horn. Orasnicene hever litt under stekingen! Legger du dem helt inntil hverandre, kan de klebe seg sammen, så ikke legg dem som i den første kolonnen på bildet, men som i den andre, med litt større avstand.

valnøtter
6
Når stekeplaten er full, steker du orasnicene i 25 minutter på 150 °C. Det beste er å slå på ovnen med en gang du begynner å legge dem på platen, for da har ovnen nådd riktig temperatur akkurat når platen er full.

Orasnice servert på fat kan du se på bildet over, og synes du det holder, kan du også lage dem og se på dem i virkeligheten. Men se FORT, for når de først er revet bort … blir det ikke noe å se på.